Å gå inn i en katedral fra middelalderen er som å bli omsluttet av en stadig
skiftende informativ polyfoni, der de mangslungne klangene skapes ikke
bare gjennom poesi og musikk, men av ord risset inn i tre og stein,
historier fortalt i farget glass, malerier på mur og tre, av en ofte usynlig,
men likevel følbar orden og av figurer meislet i stein. Noen stemmer
bærer frem sine budskap høyt og klart, andre mer stillferdig. I den
polyfone veven i Nidarosdomen i Trondheim kommer to av stemmetrådene
fra musikanter hugget ut i stein. Når man vender seg mot høyalteret
i oktogonen, finner man den ene skulpturen høyt oppe til venstre; en
liten mann som sitter sammenkrøket med beina i kryss og spiller et
strengeinstrument med en bue ...
Nyhedsbrev
Print siden
